Salmenes 142

1 En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn. Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.

Bawipa venawh khawteh na khy nyng; qeennaak thoeh doena Bawipa venawh awi y nyng.

2 Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.

A haiawh ka ngaihnaak awi kqawn pe nyng saw; ka kyinaak ce a haiawh kqawn pe nyng.

3 Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.

Kak khuina kang myihla ve a zai awh, nang ing ni ka lam ve na sim law. Ka cehnaak lam awh thlangkhqi ing ang hyp na dawng dun law uhy.

4 Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.

Kak tang ben ve toek mai lah; kai anik ngainaak u pynoet awm am awm hy. Thuknaak am ta nyng saw; kai ka hqingnaak ve u ingawm ikaw na am huhy.

5 Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

Aw Bawipa, nang a venawh khy nyng, “Nang taw kang thuknaak na awm hyk ti, ak hqingkhqi qam awh ka taham na awm hyk ti,” ti nyng.

6 Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke!

Kak khynaak awi ve ngai lah, ni ngoe soeih nyng; kai anik hquutkhqi kut khuiawh kawng ni hul lah, kai aham taw amik tha awm soeih hy.

7 Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.

Nang ming kam kyihcah thainaak aham, thawngim khui awhkawng ni loet sak lah. Cawhtaw kak khan awh na leeknaak awh ve thlak dyngkhqi ing nik chung khqi khoep kaw.