< Salmenes 141 >

1 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
A Psalm of David. O Lord, I have cried to thee; hear me: attend to the voice of my supplication, when I cry to thee.
2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
Let my prayer be set forth before thee as incense; the lifting up of my hands [as] an evening sacrifice.
3 Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
Set a watch, O Lord, on my mouth, and a strong door about by lips.
4 Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
Incline not my heart to evil things, to employ pretexts for sins, with me who work iniquity: and I will not. let me not unite with their choice ones.
5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
The righteous shall chasten me with mercy, and reprove me: but let not the oil of the sinner anoint my head: for yet shall my prayer also be in their pleasures.
6 Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
Their mighty ones have been swallowed up near the rock: they shall hear my words, for they are sweet.
7 Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. (Sheol h7585)
As a lump of earth is crushed upon the ground, our bones have been scattered by the [mouth of] the grave. (Sheol h7585)
8 For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
For mine eyes are to thee, O Lord God: I have hoped in thee; take not away my life.
9 Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
Keep me from the snare which they have set for me, and from the stumbling blocks of them that work iniquity.
10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!
Sinners shall fall by their own net: I am alone until I shall escape.

< Salmenes 141 >