< Salmenes 140 >

1 Til sangmesteren; en salme av David. Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn,
Ki he Takimuʻa, ko e Saame ʻa Tevita. ‌ʻE Sihova, fakamoʻui au mei he tangata angakovi: fakamoʻui au mei he tangata fakamālohi;
2 som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!
‌ʻAia ʻoku mahalo kovi ʻi honau loto; ʻoku nau fakataha maʻuaipē ke tau.
3 De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. (Sela)
Kuo nau fakamāsila honau ʻelelo ʻo hangē ko e ngata; ʻoku ʻai ʻae kona ʻoe ngata ʻi honau lalo loungutu. (Sila)
4 Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!
Fakahaofi au, ʻE Sihova, mei he nima ʻoe angahala; fakamoʻui au mei he tangata fakamālohi, ʻaia kuo ne fakakaukau ke tulaki hifo hoku vaʻe.
5 Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. (Sela)
Kuo tau fufū ʻe he laukau ʻae tauhele kiate au, mo e ngaahi afo; kuo nau ʻaʻau ʻae kupenga ʻi he veʻe hala; kuo nau teuteu ʻae ngaahi hele kiate au. (Sila)
6 Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!
Naʻaku pehē kia Sihova, “Ko koe ko hoku ʻOtua:” ʻE Sihova, ke ke ongoʻi ʻae leʻo ʻo ʻeku ngaahi lotu tāumaʻu.
7 Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.
‌ʻE Sihova ko e ʻEiki, ko e mālohi ʻo ʻeku fakamoʻui, kuo ke maluʻi hoku ʻulu ʻi he ʻaho ʻoe tau.
8 Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. (Sela)
‌ʻE Sihova, ʻoua naʻa ke fai ki he ngaahi holi ʻae angahala: ʻoua naʻa ke tokoni ʻene fakakaukau kovi, telia naʻa nau hiki hake ʻakinautolu. (Sila)
9 Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder.
Ka ko e ʻulu ʻokinautolu ʻoku nau kāpui au, tuku ke ʻufiʻufi ʻaki ʻakinautolu ʻae kovi ʻo honau loungutu.
10 Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig.
Ke tō kiate kinautolu ʻae malalaʻi afi ʻoku vela: tuku ke lī ʻakinautolu ki he afi; ki he ngaahi luo tau mamaʻo, koeʻuhi ke ʻoua naʻa nau toetuʻu hake.
11 En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag.
‌ʻOua naʻa tuku ha tangata lea kovi ke tuʻumaʻu ʻi māmani: ʻe tuli ʻe he kovi ʻae tangata fakamālohi ke tulaki ia.
12 Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet.
‌ʻOku ou ʻilo ʻe fakamaau ʻe Sihova ʻae meʻa ʻae mamahi, mo e ʻinasi totonu ʻoe masiva.
13 Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.
Ko e moʻoni ʻe ʻatu ʻae fakafetaʻi ʻe he māʻoniʻoni ki ho huafa: ʻe nofo ʻae angatonu ʻi ho ʻao.

< Salmenes 140 >