Salmenes 140

1 Til sangmesteren; en salme av David. Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn,

In finem. Psalmus David. Eripe me, Domine, ab homine malo; a viro iniquo eripe me.

2 som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!

Qui cogitaverunt iniquitates in corde, tota die constituebant prælia.

3 De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. (Sela)

Acuerunt linguas suas sicut serpentis; venenum aspidum sub labiis eorum.

4 Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!

Custodi me, Domine, de manu peccatoris, et ab hominibus iniquis eripe me. Qui cogitaverunt supplantare gressus meos:

5 Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. (Sela)

absconderunt superbi laqueum mihi. Et funes extenderunt in laqueum; juxta iter, scandalum posuerunt mihi.

6 Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!

Dixi Domino: Deus meus es tu; exaudi, Domine, vocem deprecationis meæ.

7 Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.

Domine, Domine, virtus salutis meæ, obumbrasti super caput meum in die belli.

8 Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. (Sela)

Ne tradas me, Domine, a desiderio meo peccatori: cogitaverunt contra me; ne derelinquas me, ne forte exaltentur.

9 Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder.

Caput circuitus eorum: labor labiorum ipsorum operiet eos.

10 Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig.

Cadent super eos carbones; in ignem dejicies eos: in miseriis non subsistent.

11 En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag.

Vir linguosus non dirigetur in terra; virum injustum mala capient in interitu.

12 Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet.

Cognovi quia faciet Dominus judicium inopis, et vindictam pauperum.

13 Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.

Verumtamen justi confitebuntur nomini tuo, et habitabunt recti cum vultu tuo.