< Salmenes 140 >
1 Til sangmesteren; en salme av David. Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn,
“To the chief musician, a psalm of David.” Deliver me, O Lord, from an evil man; from a man of violence do thou keep me;
2 som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!
Who think over evil [resolves] in their heart, [who] every day are gathered together for war.
3 De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. (Sela)
They have sharpened their tongues like a serpent: the poison of the adder is under their lips. (Selah)
4 Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!
Preserve me, O Lord, from the hands of the wicked, from the man of violence do thou keep me, who think of overthrowing my steps.
5 Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. (Sela)
The proud have hidden a snare for me, and cords; they have spread a net by the side of [my] track; traps have they set for me. (Selah)
6 Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!
I have said unto the Lord, Thou art my God: give ear, O Lord, to the voice of my supplications.
7 Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.
O thou Eternal Lord, the strength of my salvation, thou hast covered my head on the day of battle.
8 Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. (Sela)
Grant not, O Lord, the longings of the wicked; suffer not his wicked device to succeed: lest they exalt themselves. (Selah)
9 Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder.
[As for] the heads of those that encompass me about, let the mischief of their own lips cover them.
10 Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig.
Let burning coals be cast upon them: let them be thrown into the fire; into deep pits, that they rise not up again.
11 En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag.
Let not the man of an [evil] tongue be established on the earth: may evil hunt down the violent man to his downfall.
12 Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet.
I know that the Lord will procure right for the afflicted, [and] justice for the needy.
13 Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.
Surely the righteous shall give thanks unto thy name: the upright shall dwell before thy presence.