< Salmenes 139 >

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
Oh Yavé, Tú me escudriñaste y conociste.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Tú sabes cuándo me siento Y cuándo me pongo en pie, De lejos entiendes mi pensamiento.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
Vigilas cuando camino Y cuando reposo, Y estás íntimamente familiarizado con todos mis caminos.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
Aun antes que haya una palabra en mi lengua, Ciertamente, oh Yavé, Tú la sabes toda.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Me rodeaste por detrás y por delante, Y pusiste tu mano sobre mí.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
[Tal] conocimiento es demasiado maravilloso para mí. Alto es, no puedo alcanzarlo.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
¿A dónde puedo irme de tu Espíritu? ¿O a dónde puedo huir de tu Presencia?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
Si subo al cielo, allí estás Tú, Y si en el Seol preparo mi cama, Mira, allí estás Tú. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
Si tomo las alas del alba Y vivo en la parte más remota del mar,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Aun allí me guiará tu mano Y me sostendrá tu mano derecha.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
Si digo: Ciertamente la oscuridad me cubrirá, La luz a mi alrededor será la noche.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Aun la oscuridad no es oscura para Ti, La noche resplandece como el día. Lo mismo son la oscuridad y la luz.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
Tú formaste mis órganos internos. Me tejiste en el vientre de mi madre.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
Te doy gracias, Porque soy temerosa y maravillosamente formado. Maravillosas son tus obras, Y mi alma lo sabe muy bien.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
No fueron encubiertos de Ti mis huesos, Cuando en secreto fui hecho, Y entretejido en las profundidades de la tierra.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Tus ojos vieron mi embrión, Y en tu rollo estaban escritos todos Los días que me fueron ordenados, Cuando aún [no existía] uno de ellos.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
¡Oh ʼEL, cuán preciosos me son tus pensamientos! ¡Cuán inmensa es la suma de ellos!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
Si los cuento, serían más que la arena. Cuando despierto, aún estoy contigo.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
¡Oh ʼEloah, si mataras al perverso, Si, por tanto, se alejan de mí los hombres sanguinarios!
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
Porque hablan contra Ti perversamente, Y tus enemigos toman [tu Nombre] en vano.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Oh Yavé, ¿No aborrezco a los que te aborrecen? ¿No repugno a los que se levantan contra Ti?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
Con absoluto odio los aborrezco. Son mis enemigos.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Escudríñame, oh ʼEL, y conoce mi corazón. Pruébame y conoce mis ansiosos pensamientos,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
Ve si hay en mí camino de perversidad Y guíame en el camino eterno.

< Salmenes 139 >