Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
Salmo de Davi, para o regente: SENHOR, tu me examinas e me conheces.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Tu sabes o meu sentar e o meu caminhar; de longe entendes meus pensamentos.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
Tu cercas o meu andar e meu deitar; conheces desde antes os meus caminhos.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
Mesmo não havendo [ainda] palavra [alguma] em minha língua, eis, SENHOR, que já sabes tudo.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Tu me envolves por detrás e pela frente, e pões tua mão sobre mim.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
[Teu] conhecimento é maravilhoso demais para mim, tão alto que não posso [alcançá] -lo.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Para onde eu escaparia de teu Espírito? E para onde fugiria de tua presença?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
Se eu subisse até os céus, lá tu [estás]; se eu fizer meu leito no Xeol, eis que tu [também ali estás]. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
Se eu tomasse as asas do amanhecer, e morasse nas extremidades do mar,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Até ali tua mão me guiaria, e tua mão direita me seguraria.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
Se eu dissesse: Certamente as trevas me encobrirão; e a luz ao redor de mim [será como] a noite.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Porém nem mesmo as trevas [me] esconderão de ti; ao invés disso, [pois] a noite é tão clara quanto o dia, [e aos teus olhos] as trevas são como a luz.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
Porque tu és dono do meu ser, e me cobriste no ventre da minha mãe.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
Eu te louvarei porque de um [jeito] assombroso e maravilhoso eu fui feito; maravilhosas [são] tuas obras; e minha alma sabe muito bem.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
Meus ossos não estavam escondidos de ti quando eu fui feito em oculto, e formado como tramas de tecido nas profundezas da terra.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Teus olhos viram meu corpo [ainda] sem forma, e tudo estava escrito em teu livro; [até] os dias estavam determinados quando nenhum deles [ainda] havia.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
Como são preciosos para mim os teus pensamentos, Deus! Como é grande a quantidade deles!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
Se eu os contasse, seriam muito mais [numerosos] que a areia; [quando] acordo, ainda estou contigo.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Ah, Deus, tomara que mates ao perverso! E vós, homens sanguinários, afastai-vos de mim;
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
Porque eles falam de ti com maldade, [e] teus inimigos [se] exaltam em vão.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Por acaso, SENHOR, eu não odiaria aos que te odeiam? E não detestaria os que se levantam contra ti?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
Eu os odeio com ódio completo; eu os considero como inimigos.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Examina-me, Deus, e conhece meu coração; prova-me, e conhece meus pensamentos.
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
E vê se em mim [há algum] mau caminho; e guia-me pelo caminho eterno.
