Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
Senhor, tu me sondaste, e me conheces.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Tu sabes o meu assentar e o meu levantar: de longe entendes o meu pensamento.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
Cercas o meu andar, e o meu deitar; e conheces todos os meus caminhos.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
Não havendo ainda palavra alguma na minha língua, eis que logo, ó Senhor, tudo conheces.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Tu me cercaste por detraz e por diante; e puseste sobre mim a tua mão.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Tal ciência é para mim maravilhosíssima; tão alta que não a posso atingir.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Para onde me irei do teu espírito, ou para onde fugirei da tua face?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
Se subir ao céu, lá tu estás: se fizer no inferno a minha cama, eis que tu ali estás também. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
Se tomar as asas da alva, se habitar nas extremidades do mar,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Até ali a tua mão me guiará e a tua dextra me susterá.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
Se disser: Decerto que as trevas me encobrirão; então a noite será luz à roda de mim
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Nem ainda as trevas me encobrem de ti: mas a noite resplandece como o dia; as trevas e a luz são para ti a mesma coisa.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
Pois possuiste os meus rins; cobriste-me no ventre de minha mãe.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
Eu te louvarei, porque de um modo terrível, e tão maravilhoso fui feito; maravilhosas são as tuas obras, e a minha alma o sabe muito bem.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
Os meus ossos não te foram encobertos, quando no oculto fui feito, e entretecido nas profundezas da terra.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Os teus olhos viram o meu corpo ainda informe; e no teu livro todas estas coisas foram escritas; as quais em continuação foram formadas, quando nem ainda uma delas havia.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
E quão preciosos me são, ó Deus, os teus pensamentos! Quão grandes são as somas deles!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
Se as contasse, seriam em maior número do que a areia: quando acordo ainda estou contigo.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Ó Deus, tu matarás decerto o ímpio: apartai-vos portanto de mim, homens de sangue.
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
Pois falam malvadamente contra ti; e os teus inimigos tomam o teu nome em vão.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Não aborreço eu, ó Senhor, aqueles que te aborrecem, e não me aflijo por causa dos que se levantam contra ti?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
Aborreço-os com ódio perfeito: tenho-os por inimigos.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Sonda-me, ó Deus, e conhece o meu coração: prova-me, e conhece os meus pensamentos.
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
E vê se há em mim algum caminho mau, e guia-me pelo caminho eterno.
