Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
Nkosi, ungihlolile, uyangazi.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Wena uyakwazi ukuhlala kwami lokusukuma kwami; uyaqedisisa imicabango yami ukhatshana.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
Uyahlungula ukuhamba kwami lokulala kwami, uzejwayele indlela zami zonke.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
Ngoba kalikho ilizwi elimini lwami, khangela Nkosi, usulazi lonke.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Ungizingelezile emuva langaphambili, ubeke isandla sakho phezu kwami.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Lolulwazi lumangalisa kakhulu kimi; luphakeme, kangilakho ukufinyelela kulo.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Ngizakuya ngaphi ngisuke kuMoya wakho? Kumbe ngizabalekela ngaphi ngisuke ebusweni bakho?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
Uba ngisenyukela emazulwini, lapho ukhona; uba ngisendlala icansi lami esihogweni, khangela, ukhona. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
Uba ngithatha amaphiko okusa, ngihlale emikhawulweni yolwandle,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
lalapho isandla sakho sizangikhokhela, lesokunene sakho singibambe.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
Uba ngisithi: Isibili umnyama uzangifihla, ngitsho ubusuku buzakuba yikukhanya kimi inhlangothi zonke.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Ngitsho umnyama kawufihli kuwe, kodwa ubusuku bukhanya njengemini; njengomnyama kunjalo ukukhanya kuwe.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
Ngoba wena ungumnini wezinso zami, wangeluka esiswini sikamama.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
Ngizakudumisa, ngenxa yokuthi ngenziwe ngokwesabekayo, ngokumangalisayo. Imisebenzi yakho iyamangalisa; lomphefumulo wami uyakwazi kuhle kakhulu.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
Amathambo ami ayengafihlekanga kuwe, lapho ngangisenziwa ekusithekeni, ngenziwa ngobuciko ezindaweni ezizikileyo zomhlaba.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Amehlo akho abona ibumba lami; legwalweni lwakho zonke lezi zabhalwa, izinsuku okwabunjwa ngazo, kungakabikho lakunye kwakho.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
Iligugu kangakanani-ke kimi imicabango yakho, O Nkulunkulu; bukhulu kangakanani ubunengi bayo!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
Uba ngingayibala, minengi kuletshebetshebe. Lapho ngivuka, ngilokhu ngilawe.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Isibili uzambulala omubi, Nkulunkulu! Ngakho lina bantu abomele igazi sukani kimi;
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
abakhuluma ngenkohliso ngawe, ziphatha ngeze ibizo lakho, izitha zakho.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Kangibazondi yini, Nkosi, abakuzondayo, nginengwe ngabakuvukelayo?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
Ngiyabazonda ngenzondo epheleleyo; sebeyizitha kimi.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Ngihlola, Nkulunkulu, uyazi inhliziyo yami; ngilinga, uyazi imicabango yami,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
ubone ukuthi ikhona indlela embi kimi yini, ungikhokhele endleleni ephakade.
