Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
in finem David psalmus
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Domine probasti me et cognovisti me tu cognovisti sessionem meam et surrectionem meam
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
intellexisti cogitationes meas de longe semitam meam et funiculum meum investigasti
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
et omnes vias meas praevidisti quia non est sermo in lingua mea
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
ecce Domine tu cognovisti omnia novissima et antiqua tu formasti me et posuisti super me manum tuam
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
mirabilis facta est scientia tua ex me confortata est non potero ad eam
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
quo ibo ab spiritu tuo et quo a facie tua fugiam
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
si ascendero in caelum tu illic es si descendero ad infernum ades (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
si sumpsero pinnas meas diluculo et habitavero in extremis maris
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
etenim illuc manus tua deducet me et tenebit me dextera tua
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
et dixi forsitan tenebrae conculcabunt me et nox inluminatio in deliciis meis
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
quia tenebrae non obscurabuntur a te et nox sicut dies inluminabitur sicut tenebrae eius ita et lumen eius
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
quia tu possedisti renes meos suscepisti me de utero matris meae
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
confitebor tibi quia terribiliter magnificatus es mirabilia opera tua et anima mea cognoscit nimis
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
non est occultatum os meum a te quod fecisti in occulto et substantia mea in inferioribus terrae
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
inperfectum meum viderunt oculi tui et in libro tuo omnes scribentur die formabuntur et nemo in eis
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
mihi autem nimis honorificati sunt amici tui Deus nimis confirmati sunt principatus eorum
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
dinumerabo eos et super harenam multiplicabuntur exsurrexi et adhuc sum tecum
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
si occideris Deus peccatores et viri sanguinum declinate a me
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
quia dices in cogitatione accipient in vanitate civitates tuas
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
nonne qui oderunt te Domine oderam et super inimicos tuos tabescebam
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
perfecto odio oderam illos inimici facti sunt mihi
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
proba me Deus et scito cor meum interroga me et cognosce semitas meas
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
et vide si via iniquitatis in me est et deduc me in via aeterna
