Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
(다윗의 시. 영장으로 한 노래) 여호와여, 주께서 나를 감찰하시고 아셨나이다
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
주께서 나의 앉고 일어섬을 아시며 멀리서도 나의 생각을 통촉하시오며
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
나의 길과 눕는 것을 감찰하시며 나의 모든 행위를 익히 아시오니
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
여호와여, 내 혀의 말을 알지 못하시는 것이 하나도 없으시니이다
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
주께서 나의 전후를 두르시며 내게 안수하셨나이다
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
이 지식이 내게 너무 기이하니 높아서 내가 능히 미치지 못하나이다
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
내가 주의 신을 떠나 어디로 가며 주의 앞에서 어디로 피하리이까
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
내가 하늘에 올라갈지라도 거기 계시며 음부에 내 자리를 펼지라도 거기 계시니이다 (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
내가 새벽 날개를 치며 바다 끝에 가서 거할지라도
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
곧 거기서도 주의 손이 나를 인도하시며 주의 오른손이 나를 붙드시리이다
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
내가 혹시 말하기를 흑암이 정녕 나를 덮고 나를 두른 빛은 밤이 되리라 할지라도
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
주에게서는 흑암이 숨기지 못하며 밤이 낮과 같이 비취나니 주에게는 흑암과 빛이 일반이니이다
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
주께서 내 장부를 지으시며 나의 모태에서 나를 조직하셨나이다
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
내가 주께 감사하옴은 나를 지으심이 신묘막측하심이라 주의 행사가 기이함을 내 영혼이 잘 아나이다
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
내가 은밀한 데서 지음을 받고 땅의 깊은 곳에서 기이하게 지음을 받은 때에 나의 형체가 주의 앞에 숨기우지 못하였나이다
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
내 형질이 이루기 전에 주의 눈이 보셨으며 나를 위하여 정한 날이 하나도 되기 전에 주의 책에 다 기록이 되었나이다
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
하나님이여, 주의 생각이 내게 어찌 그리 보배로우신지요 그 수가 어찌 그리 많은지요
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
내가 세려고 할지라도 그 수가 모래보다 많도소이다 내가 깰 때에도 오히려 주와 함께 있나이다
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
하나님이여, 주께서 정녕히 악인을 죽이시리이다 피흘리기를 즐기는 자들아 나를 떠날지어다
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
저희가 주를 대하여 악하게 말하며 주의 원수들이 헛되이 주의 이름을 칭하나이다
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
여호와여, 내가 주를 미워하는 자를 미워하지 아니하오며 주를 치러 일어나는 자를 한하지 아니하나이까
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
내가 저희를 심히 미워하니 저희는 나의 원수니이다
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
하나님이여, 나를 살피사 내 마음을 아시며 나를 시험하사 내 뜻을 아옵소서
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
내게 무슨 악한 행위가 있나 보시고 나를 영원한 길로 인도하소서
