Salmenes 139

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

Salmo di Davide, [dato] al Capo de' Musici SIGNORE, tu mi hai investigato, e tu [mi] conosci.

2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

Tu vedi quando mi seggo, e quando mi alzo; Tu intendi da lungi il mio pensiero.

3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

Tu aggiri i miei sentieri e il mio ricetto; E sei usato a tutte le mie vie.

4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

Perciocchè non [essendo ancora] la parola sopra la mia lingua, Ecco, Signore, tu sai già il tutto.

5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

Tu mi strigni dietro e davanti; E mi metti la mano addosso.

6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

La [tua] conoscenza [è] tanto maravigliosa che io non posso sottrarmene; [E tanto] eccelsa, che appo lei non posso nulla.

7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

Dove me ne andrò d'innanzi al tuo Spirito? E dove me ne fuggirò dal tuo cospetto?

8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)

Se io salgo in cielo, tu vi [sei]; E [se] mi metto a giacere ne' luoghi bassi sotterra, eccoviti. (Sheol h7585)

9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

[Se] prendo le ale dell'alba, E vo a dimorar nell'estremità del mare;

10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

Anche quivi mi condurrà la tua mano, E la tua destra mi prenderà.

11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

E [se] dico: Certo, le tenebre mi appiatteranno, La notte [sarà] luce d'intorno a me.

12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

Le tenebre stesse non possono oscurarti nulla; Anzi la notte [ti] risplende come il giorno; E le tenebre e la luce [ti son] tutt'uno.

13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

Conciossiachè tu possegga le mie reni; Tu mi hai composto nel seno di mia madre.

14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

Io ti celebrerò; perciocchè io sono stato maravigliosamente formato In maniere stupende; Le tue opere [son] maravigliose, E l'anima mia [lo] sa molto bene.

15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.

La fabbrica delle mie ossa non ti fu celata, Quando io fui fatto in occulto, [E] lavorato nelle basse parti delle terra.

16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

I tuoi occhi videro la massa informe del mio corpo; E tutte queste cose erano scritte nel tuo libro, Nel tempo che si formavano, Quando niuna di esse [era ancora].

17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

Oh! quanto mi sono, o Dio, preziosi i tuoi pensamenti! Quanto son grandi le somme di essi!

18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.

Se io li voglio annoverare, sono in maggior numero che la rena; [Quando] io mi risveglio, io [sono] ancora teco.

19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -

Certo, o Dio, tu ucciderai l'empio; Perciò, uomini di sangue, dipartitevi da me.

20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!

Perciocchè i tuoi nemici ti hanno nominato a scelleratezza; Hanno preso [in bocca] il tuo Nome in vano.

21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?

O Signore, non odio io quelli che t'odiano? E non mi accuoro io per quelli che si levano contro a te?

22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.

Io li odio d'un odio perfetto; Io li ho per nemici.

23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

O Dio, investigami, e conosci il mio cuore; Provami, e conosci i miei pensieri;

24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

E vedi se [vi è] in me alcuna via iniqua; E giudami per la via del mondo.