Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
To the Overseer. — A Psalm by David. Jehovah, Thou hast searched me, and knowest.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Thou — Thou hast known my sitting down, And my rising up, Thou hast attended to my thoughts from afar.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
My path and my couch Thou hast fanned, And [with] all my ways hast been acquainted.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For there is not a word in my tongue, Lo, O Jehovah, Thou hast known it all!
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Behind and before Thou hast besieged me, And Thou dost place on me Thy hand.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Knowledge too wonderful for me, It hath been set on high, I am not able for it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Whither do I go from Thy Spirit? And whither from Thy face do I flee?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I ascend the heavens — there Thou [art], And spread out a couch in Sheol, lo, Thee! (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
I take the wings of morning, I dwell in the uttermost part of the sea,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Also there Thy hand doth lead me, And Thy right hand doth hold me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
And I say, 'Surely darkness bruiseth me, Then night [is] light to me.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Also darkness hideth not from Thee, And night as day shineth, as [is] darkness so [is] light.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For Thou — Thou hast possessed my reins, Thou dost cover me in my mother's belly.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I confess Thee, because that [with] wonders I have been distinguished. Wonderful [are] Thy works, And my soul is knowing [it] well.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My substance was not hid from Thee, When I was made in secret, Curiously wrought in the lower part of earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Mine unformed substance Thine eyes saw, And on Thy book all of them are written, The days they were formed — And not one among them.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
And to me how precious have been Thy thoughts, O God, how great hath been their sum!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
I recount them! than the sand they are more, I have waked, and I am still with Thee.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Dost Thou slay, O God, the wicked? Then, men of blood, turn aside from me!
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
Who exchange Thee for wickedness, Lifted up to vanity [are] Thine enemies.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Do not I hate, Jehovah, those hating Thee? And with Thy withstanders grieve myself?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
[With] perfect hatred I have hated them, Enemies they have become to me.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me, O God, and know my heart, Try me, and know my thoughts,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
And see if a grievous way be in me, And lead me in a way age-during!
