Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
For the Chief Musician. A Psalm by David. LORD, you have searched me, and you know me.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
You know my sitting down and my rising up. You perceive my thoughts from afar.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
You search out my path and my lying down, and are acquainted with all my ways.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For there is not a word on my tongue, but behold, LORD, you know it altogether.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
You hem me in behind and before. You laid your hand on me.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
This knowledge is beyond me. It’s lofty. I can’t attain it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Where could I go from your Spirit? Or where could I flee from your presence?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I ascend up into heaven, you are there. If I make my bed in Sheol, behold, you are there! (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
If I take the wings of the dawn, and settle in the uttermost parts of the sea,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
even there your hand will lead me, and your right hand will hold me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
If I say, “Surely the darkness will overwhelm me. The light around me will be night,”
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
even the darkness doesn’t hide from you, but the night shines as the day. The darkness is like light to you.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For you formed my inmost being. You knit me together in my mother’s womb.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I will give thanks to you, for I am fearfully and wonderfully made. Your works are wonderful. My soul knows that very well.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My frame wasn’t hidden from you, when I was made in secret, woven together in the depths of the earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Your eyes saw my body. In your book they were all written, the days that were ordained for me, when as yet there were none of them.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
How precious to me are your thoughts, God! How vast is their sum!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
If I would count them, they are more in number than the sand. When I wake up, I am still with you.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
If only you, God, would kill the wicked. Get away from me, you bloodthirsty men!
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
For they speak against you wickedly. Your enemies take your name in vain.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
LORD, don’t I hate those who hate you? Am I not grieved with those who rise up against you?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
I hate them with perfect hatred. They have become my enemies.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me, God, and know my heart. Try me, and know my thoughts.
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
See if there is any wicked way in me, and lead me in the everlasting way.
