< Salmenes 139 >

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
To the chief Musician, A Psalm of David. O LORD, thou hast searched me, and known [me].
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Thou knowest my down-sitting and my up rising, thou understandest my thought afar off.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
Thou compassest my path and my lying down, and art acquainted [with] all my ways.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For [there is] not a word on my tongue, [but] lo, O LORD, thou knowest it altogether.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Thou hast beset me behind and before, and laid thy hand upon me.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
[Such] knowledge [is] too wonderful for me; it is high, I cannot [attain] to it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Whither shall I go from thy spirit? or whither shall I flee from thy presence?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I ascend into heaven, thou [art] there: if I make my bed in hell, behold, thou [art there]. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
[If] I take the wings of the morning, [and] dwell in the uttermost parts of the sea;
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Even there shall thy hand lead me, and thy right hand shall hold me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Yes, the darkness hideth not from thee; but the night shineth as the day: the darkness and the light [are] both alike [to thee].
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I will praise thee: for I am fearfully [and] wonderfully made: wonderful [are] thy works; and [that] my soul well knoweth.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My substance was not hid from thee when I was made in secret, [and] curiously formed in the lowest parts of the earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Thy eyes saw my substance, yet being imperfect; and in thy book all [my members] were written, [which] in continuance were fashioned, when [as yet there was] none of them.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
How precious also are thy thoughts to me, O God! how great is the sum of them!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
[If] I should count them, they are more in number than the sand: when I awake, I am still with thee.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Surely thou wilt slay the wicked, O God: depart from me therefore, ye bloody men.
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
For they speak against thee wickedly, [and] thy enemies take [thy name] in vain.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Do not I hate them, O LORD, that hate thee? and am not I grieved with those that rise up against thee?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
I hate them with perfect hatred: I count them my enemies.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me, O God, and know my heart; try me, and know my thoughts:
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
And see if [there is any] wicked way in me, and lead me in the way everlasting.

< Salmenes 139 >