Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
“For the leader of the music. A psalm of David.” O LORD! thou hast searched me and known me!
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Thou knowest my sitting-down and my rising-up; Thou understandest my thoughts from afar!
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
Thou seest my path and my lying-down, And art acquainted with all my ways!
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For before the word is upon my tongue, Behold, O LORD! thou knowest it altogether!
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Thou besettest me behind and before, And layest thine hand upon me!
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Such knowledge is too wonderful for me; It is high, I cannot attain to it!
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Whither shall I go from thy spirit, And whither shall I flee from thy presence?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I ascend into heaven, thou art there! If I make my bed in the underworld, behold, thou art there! (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
If I take the wings of the morning, And dwell in the remotest parts of the sea,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Even there shall thy hand lead me, And thy right hand shall hold me!
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
If I say, “Surely the darkness shall cover me;” Even the night shall be light about me.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Yea, the darkness hideth not from thee, But the night shineth as the day; The darkness and the light are both alike to thee!
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For thou didst form my reins; Thou didst weave me in my mother's womb.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I will praise thee; for I am fearfully and wonderfully made; Marvellous are thy works, And this my soul knoweth full well!
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My frame was not hidden from thee, When I was made in secret. When I was curiously wrought in the lower parts of the earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Thine eyes did see my substance, while yet unformed, And in thy book was every thing written; My days were appointed before one of them existed.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
How precious to me are thy thoughts, O God! How great is the sum of them!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
If I should count them, they would outnumber the sand: When I awake, I am still with thee!
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
O that thou wouldst slay the wicked, O God! Ye men of blood, depart from me!
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
For they speak against thee wickedly; Thine enemies utter thy name for falsehood.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Do I not hate them that hate thee, O LORD? Do I not abhor them that rise up against thee?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
Yea, I hate them with perfect hatred; I count them mine enemies.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me, O God! and know my heart; Try me, and know my thoughts;
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
And see if the way of trouble be within me, And lead me in the way everlasting!
