Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
TO THE OVERSEER. A PSALM OF DAVID. YHWH, You have searched me, and know.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
You have known my sitting down, And my rising up, You have attended to my thoughts from afar.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
You have fanned my path and my lying down, And have been acquainted [with] all my ways.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For there is not a word in my tongue, Behold, O YHWH, You have known it all!
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
You have besieged me behind and before, And You place Your hand on me.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Knowledge too wonderful for me, It has been set on high, I am not able for it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
To where do I go from Your Spirit? And to where do I flee from Your face?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I ascend the heavens—You [are] there, And spread out a bed in Sheol, behold, You! (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
I take the wings of morning, I dwell in the uttermost part of the sea,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Also there Your hand leads me, And Your right hand holds me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
And I say, “Surely darkness bruises me,” Then night [is] light to me.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Also darkness does not hide from You, And night shines as day, As [is] darkness so [is] light.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For You have possessed my reins, You cover me in my mother’s belly.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I confess You, because I have been fearfully distinguished. Your works [are] wonderful, And my soul is knowing [it] well.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My substance was not hid from You, When I was made in secret, Curiously worked in the lower part of earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Your eyes saw my unformed substance, And all of them are written on Your scroll, The days they were formed—And not one among them.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
And how precious Your thoughts have been to me, O God, how great has been their sum!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
I recount them! They are more than the sand, I have awoken, and I am still with You.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Do You slay, O God, the wicked? Then, men of blood, turn aside from me!
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
Who exchange You for wickedness, Your enemies [are] lifted up to vanity.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Do I not hate, YHWH, those hating You? And grieve myself with Your withstanders?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
I have hated them [with] perfect hatred, They have become enemies to me.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me, O God, and know my heart, Try me, and know my thoughts,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
And see if a grievous way be in me, And lead me in a perpetual way!
