Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
“To the chief musician, by David, a psalm.” O Lord! thou hast searched me through, and thou knowest [me].
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Thou indeed knowest my sitting down and my rising up, thou understandest my thinking while yet afar off.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
My walking and my lying down hast thou limited, and with all my ways art thou acquainted.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For, while there is not a word on my tongue, lo, thou, O Lord, knowest it entirely.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Behind and before hast thou hedged me in, and thou placest upon me thy hand.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Too wonderful is such knowledge for me: it is too exalted, I cannot attain unto it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Whither shall I go from thy spirit? or whither shall I flee away from thy presence?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I should ascend into heaven, thou art there; and if I should make my bed in the nether world, behold, thou art there. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
If I should lift up the wings of the morning-dawn, if I should dwell in the uttermost parts of the sea:
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Even there would thy hand lead me, and thy right hand would seize hold of me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
If I said, Surely darkness shall enshroud me, and into night [be turned] the light about me:
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Yet even darkness can obscure nothing from thee; but the night will shine like the day; both the darkness and the light are alike [to thee].
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For thou possessest my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I will thank thee therefore, that I am [so] fearfully [and] wonderfully made: wonderful are thy works; and that my soul knoweth right well.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My being was not concealed from thee, when I was made in secret, when I was [so to say] embroidered in the lowest parts of the earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
My undeveloped substance did thy eyes see; and in thy book were all of them written down—the days which have been formed, while yet not one of them was here.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
And how precious are unto me thy thoughts, O God! how mightily great is their sum!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
Should I count them, they would be more numerous than the sand: I awake, and I am still with thee.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
If thou wouldst but slay the wicked, O God! and ye men of blood, depart from me.
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
Who speak of thee for a wicked end, thy enemies, that bear [thy name] for a vain purpose.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Behold, those that hate thee I ever hate, O Lord; and for those that rise up against thee do I feel loathing.
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
With the utmost hatred do I hate them: enemies are they become unto me.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me through, O God, and know my heart; probe me, and know my thoughts:
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
And see if there be a way of perverseness in me, and lead me on the way of eternity.
