Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
For the end, a Psalm of David. O Lord, you have proved me, and known me.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
You know my down-sitting and mine up-rising: you understand my thoughts long before.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
You have traced my path and my bed, and have foreseen all my ways.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For there is no unrighteous word in my tongue: behold, O Lord, you have known all things,
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
the last and the first: you have fashioned me, and laid your hand upon me.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
The knowledge of you is too wonderful for me; it is very difficult, I can’t [attain] to it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Whither shall I go from your Spirit? and whither shall I flee from my presence?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I should go up to heaven, you are there: if I should go down to hell, you are present. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
If I should spread my wings [to fly] straight forward, and sojourn at the extremity of the sea, [it would be vain],
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
for even there your hand would guide me, and your right hand would hold me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
When I said, Surely the darkness will cover me; even the night [was] light in my luxury.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
For darkness will not be darkness with you; but night will be light as day: as its darkness, so shall its light [be to you].
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For you, O Lord, have possessed my reins; you have helped me from my mother's womb.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I will give you thanks; for you are fearfully wondrous; wondrous are your works; and my soul knows [it] well.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My bones, which you made in secret were not hidden from you, nor my substance, in the lowest parts of the earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Your eyes saw my unwrought [substance], and all [men] shall be written in your book; they shall be formed by day, though [there should for a time] be no one amongst them.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
But your friends, O God, have been greatly honoured by me; their rule has been greatly strengthened.
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
I will number them, and they shall be multiplied beyond the sand; I awake, and am still with you.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Oh that you would kill the wicked, O God; depart from me, you men of blood.
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
For you will say concerning [their] thought, [that] they shall take your cities in vain.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Have I not hated them, O Lord, that hate you? and wasted away because of your enemies?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
I have hated them with perfect hatred; they were counted my enemies.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Prove me, O God, and know my heart; examine me, and know my paths;
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
and see if [there is any] way of iniquity in me, and lead me in an everlasting way.
