Salmenes 139

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

For the end, a Psalm of David. O Lord, thou hast proved me, and known me.

2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

Thou knowest my down-sitting and mine up-rising: thou understandest my thoughts long before.

3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

Thou hast traced my path and my bed, and hast foreseen all my ways.

4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

For there is no unrighteous word in my tongue: behold, O Lord, thou hast known all things,

5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

the last and the first: thou hast fashioned me, and laid thine hand upon me.

6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

The knowledge of thee is too wonderful for me; it is very difficult, I cannot [attain] to it.

7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

Whither shall I go from thy Spirit? and whither shall I flee from my presence?

8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)

If I should go up to heaven, thou art there: if I should go down to hell, thou art present. (Sheol h7585)

9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

If I should spread my wings [to fly] straight forward, and sojourn at the extremity of the sea, [it would be vain],

10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

for even there thy hand would guide me, and thy right hand would hold me.

11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

When I said, Surely the darkness will cover me; even the night [was] light in my luxury.

12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

For darkness will not be darkness with thee; but night will be light as day: as its darkness, so shall its light [be to thee].

13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

For thou, O Lord, hast possessed my reins; thou hast helped me from my mother's womb.

14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

I will give thee thanks; for thou art fearfully wondrous; wondrous are thy works; and my soul knows [it] well.

15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.

My bones, which thou madest in secret were not hidden from thee, nor my substance, in the lowest parts of the earth.

16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

Thine eyes saw my unwrought [substance], and all [men] shall be written in thy book; they shall be formed by day, though [there should for a time] be no one among them.

17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

But thy friends, O God, have been greatly honoured by me; their rule has been greatly strengthened.

18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.

I will number them, and they shall be multiplied beyond the sand; I awake, and am still with thee.

19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -

Oh that thou wouldest slay the wicked, O God; depart from me, ye men of blood.

20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!

For thou wilt say concerning [their] thought, [that] they shall take thy cities in vain.

21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?

Have I not hated them, O Lord, that hate thee? and wasted away because of thine enemies?

22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.

I have hated them with perfect hatred; they were counted my enemies.

23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

Prove me, O God, and know my heart; examine me, and know my paths;

24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

and see if [there is any] way of iniquity in me, and lead me in an everlasting way.