< Salmenes 139 >

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
O Jehovah, thou have searched me, and known.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Thou know my sitting down and my rising up. Thou understand my thought afar off.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
Thou search out my path and my lying down, and are acquainted with all my ways.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For there is not a word in my tongue, but, lo, O Jehovah, thou know it altogether.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Thou have beset me behind and before, and laid thy hand upon me.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Such knowledge is too wonderful for me. It is high, I cannot attain to it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Where shall I go from thy Spirit? Or where shall I flee from thy presence?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I ascend up into heaven, thou are there. If I make my bed in Sheol, behold, thou are there. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
If I take the wings of the morning, and dwell in the outermost parts of the sea,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
even there thy hand shall lead me, and thy right hand shall hold me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
If I say, Surely the darkness shall overwhelm me, and the light around me shall be night,
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
even the darkness hides not from thee, but the night shines as the day. The darkness and the light are both alike to thee.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For thou formed my inward parts. Thou covered me in my mother's womb.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I will give thanks to thee, for I am fearfully and wonderfully made. Wonderful are thy works, and that my soul knows right well.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My frame was not hidden from thee, when I was made in secret, curiously wrought in the lowest parts of the earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Thine eyes saw my unformed substance, and in thy book they were all written, even the days that were ordained, when as yet there was none of them.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
How precious also are thy thoughts to me, O God! How great is the sum of them!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
I count them; they are more in number than the sand. When I awake, I am still with thee.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Surely thou will kill the wicked, O God. Depart from me therefore, ye bloodthirsty men.
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
For they speak against thee wickedly, and thine enemies take it in vain.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Do I not hate them, O Jehovah, who hate thee? And am I not grieved with those who rise up against thee?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
I hate them with perfect hatred. They have become my enemies.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me, O God, and know my heart. Try me, and know my thoughts,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
and see if there is any wicked way in me. And lead me in the way everlasting.

< Salmenes 139 >