Salmenes 137

1 Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.

Y oriyan y sadog Babilonia nae infanmatachong, magajet na manangesjit yanguin injaso Sion.

2 På vidjene der hengte vi våre harper;

Incana y atpanmame gui trongcon sauses gui entaloña güije.

3 for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!

Sa güije ayo sija y cumonejit, jatagojit na tafanganta: ya ayo sija y lumachaejit, jatagojit na tafanmagof, ilegñija: Cantayejit uno ni y cantan Sion.

4 Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?

Jaftaemano incanta y cantan Jeova gui ti tanomame?

5 Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig min høire hånd!

Yanguin malefayo nu jago, O Jerusalem! polo ya umalefa y agapa na canaejo ni y tiningoña.

6 Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!

Yanguin ti jujaso jao, polo ya unacheton y jilajo gui paladatto; yanguin ti juguaeyajao, Jerusalem, mas qui y prinsipat na minagofjo.

7 Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!

Jaso O Jeova contra y famaguon Edom gui jaanin Jerusalem; ni ilegñija: Funas, funas asta y simientoña.

8 Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.

O jagan Babilonia ni y para unmayulang; umagof ayo y para uninapase taegüije ni y unsetbejam.

9 Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.

Umagof ayo, y uquenene na uyinite y famaguonmo contra y acho.