< Salmenes 135 >
1 Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere,
Monkamfo Awurade. Monkamfo Awurade din; monkamfo no, mo Awurade asomfoɔ,
2 I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus!
mo a mosom wɔ Awurade fie, wɔ adihɔ a ɛwɔ yɛn Onyankopɔn fie.
3 Lov Herren! for Herren er god, lovsyng hans navn! for det er liflig.
Monkamfo Awurade ɛfiri sɛ ɔyɛ; monto ayɛyie dwom mma ne din, na ɛno na ɛyɛ anisɔ.
4 For Herren har utvalgt sig Jakob, Israel til sin eiendom.
Awurade ayi Yakob sɛ ɔnyɛ ne deɛ, wayi Israel sɛ nʼadeɛ a ɛsom bo.
5 Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder.
Menim sɛ Awurade so; Ɔso sene anyame nyinaa.
6 Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp,
Awurade yɛ deɛ ɔpɛ biara, wɔ ɔsoro ne asase so, ɛpo ne emu abunu nyinaa.
7 han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus,
Ɔma omununkum ma ne ho so firi asase ano ba; ɔsoma anyinam ka osutɔ ho na ɔma ahum tu firi nʼakoradan mu.
8 han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe.
Ɔkumm Misraim mmakan, nnipa ne mmoa mmakan.
9 som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere,
Ɔsomaa ne nsɛnkyerɛnneɛ ne nʼanwanwadeɛ baa mo mfimfini, Ao Misraim, de tiaa Farao ne nʼasomfoɔ nyinaa.
10 han som slo mange hedningefolk og drepte mektige konger,
Ɔsɛee amanaman pii na ɔkunkumm ahemfo akɛseɛ,
11 Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana'ans kongeriker,
Amorifoɔ ɔhene, Sihon Basan ɔhene, Og ne Kanaan ahemfo nyinaa,
12 og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv.
na ɔde wɔn nsase maa sɛ agyapadeɛ; ɔde maa ne nkurɔfoɔ Israelfoɔ.
13 Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt.
Ao Awurade, wo din wɔ hɔ daa. Ao Awurade wo din ahyeta awoɔ ntoatoasoɔ nyinaa mu.
14 For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere.
Awurade bɛdi ama ne nkurɔfoɔ na ɔbɛhunu nʼasomfoɔ mmɔbɔ.
15 Hedningenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskers hender.
Amanaman no ahoni yɛ dwetɛ ne sikakɔkɔɔ a wɔde onipa nsa na ayɛ.
16 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
Wɔwɔ ano, nanso wɔntumi nkasa, wɔwɔ ani, nanso wɔnhunu adeɛ;
17 de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn.
wɔwɔ aso, nanso wɔnte asɛm, na ahomeɛ nso nni wɔn anom.
18 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
Wɔn a wɔyɛɛ ahoni no bɛyɛ sɛ wɔn ara, saa ara na wɔn a wɔde wɔn ho to wɔn so no bɛyɛ.
19 Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren!
Monkamfo Awurade, Ao Israel fiefoɔ; monkamfo Awurade, Ao Aaron fiefoɔ;
20 Levis hus, lov Herren! I som frykter Herren, lov Herren!
monkamfo Awurade, Ao Lewi fiefoɔ; monkamfo Awurade, mo a mosuro no.
21 Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!
Momfiri Sion nkamfo Awurade, monkamfo deɛ ɔte Yerusalem no. Monkamfo Awurade.