< Salmenes 135 >
1 Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere,
Halleluja. Lofver Herrans Namn; lofver, I Herrans tjenare;
2 I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus!
I som stån i Herrans hus, uti vår Guds gårdar.
3 Lov Herren! for Herren er god, lovsyng hans navn! for det er liflig.
Lofver Herran, ty Herren är god; lofsjunger hans Namn, ty det är ljufligit.
4 For Herren har utvalgt sig Jakob, Israel til sin eiendom.
Ty Herren hafver utvalt sig Jacob; Israel till sin egendom.
5 Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder.
Ty jag vet, att Herren är stor; och vår Herre för alla gudar.
6 Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp,
Allt det Herren vill, det gör han, i himmelen, på jordene, i hafvet, och i all djup;
7 han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus,
Den der låter skyarna uppgå af jordenes ända; den der ljungelden gör, samt med regnet; den der vädret utu hemlig rum komma låter;
8 han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe.
Den der förstfödingen slog uti Egypten, både af menniskor och af boskap;
9 som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere,
Och lät sina tecken och under komma öfver dig, Egypti land, öfver Pharao och alla hans tjenare;
10 han som slo mange hedningefolk og drepte mektige konger,
Den mång folk slog, och drap mägtiga Konungar:
11 Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana'ans kongeriker,
Sihon, de Amoreers Konung, och Og, Konungen i Basan, och all Konungarike i Canaan;
12 og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv.
Och gaf deras land till arfs, till arfs sino folke Israel.
13 Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt.
Herre, ditt Namn varar i evighet; din åminnelse, Herre, varar förutan ända.
14 For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere.
Ty Herren skall döma sitt folk, och vara sina tjenare nådelig.
15 Hedningenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskers hender.
De Hedningars gudar äro silfver och guld, med menniskors händer gjorde.
16 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
De hafva mun, och tala intet; de hafva ögon, och se intet.
17 de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn.
De hafva öron, och höra intet, och ingen ande är i deras mun.
18 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
De som sådana göra, äro lika så; alle de som hoppas på dem.
19 Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren!
Israels hus lofve Herran; lofver Herran, I af Aarons hus.
20 Levis hus, lov Herren! I som frykter Herren, lov Herren!
I af Levi hus, lofver Herran; I som frukten Herran, lofver Herran.
21 Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!
Lofvad vare Herren af Zion, den i Jerusalem bor. Halleluja.