< Salmenes 135 >
1 Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere,
Aleluja! Hvalite ime Gospodovo, hvalite gospodovi hlapci!
2 I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus!
Kateri stojite v hiši Gospodovi, v vežah hiše našega Boga.
3 Lov Herren! for Herren er god, lovsyng hans navn! for det er liflig.
Hvalite Gospoda, ker dober je Gospod; prepevajte imenu njegovemu, ker je prijetno.
4 For Herren har utvalgt sig Jakob, Israel til sin eiendom.
Ker Jakoba si je izvolil Gospod, Izraela v svojo last.
5 Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder.
Ker jaz vem, da je velik Gospod, in kralj naš nad vse bogove.
6 Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp,
Karkoli mu je po volji, stori Gospod; v nebesih in na zemlji, po morjih in vseh breznih.
7 han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus,
Ki pripelje sopare od kraja zemlje, bliske dela z dežjem, vetrove jemlje iz zakladnic svojih.
8 han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe.
Ki je udaril prvorojeno v Egiptu, od ljudî in od živine.
9 som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere,
Poslal je znamenja in čuda v sredo tvojo, Egipt, zoper Faraona in zoper vse hlapce njegove.
10 han som slo mange hedningefolk og drepte mektige konger,
Kateri je udaril narode mogočne, in pobil silne kralje.
11 Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana'ans kongeriker,
Sihona, kralja Amorejskega in Oga, kralja Basanskega, in vsa kraljestva Kanaanska.
12 og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv.
In dal je njih deželo v posest, v posest Izraelu, svojemu ljudstvu.
13 Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt.
O Gospod, ime tvoje je vekomaj; Gospod, spomin tvoj od roda do roda.
14 For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere.
Ker Gospod sodi ljudstvo svoje, žal mu je kmalu za hlapce svoje.
15 Hedningenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskers hender.
Maliki narodov zlati in srebrni, rok človeških dela,
16 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
Usta imajo, ali ne govoré, oči, ali ne vidijo.
17 de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn.
Ušesa imajo, ali ne slišijo; tudi sape ni nič v njih ustih.
18 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
Podobni njim bodejo, kateri jih delajo; kdorkoli vanje zaupa.
19 Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren!
Hiša Izraelova, blagoslavljajte Gospoda! hiša Aronova, blagoslavljajte Gospoda!
20 Levis hus, lov Herren! I som frykter Herren, lov Herren!
Hiša Levijeva, blagoslavljajte Gospoda; Gospoda boječi se, blagoslavljajte Gospoda;
21 Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!
"Slava Gospodu sè Sijona, ki prebiva v Jeruzalemu! Aleluja!"