Salmenes 135
1 Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere,
Hallelúja!
2 I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus!
Lýður Drottins lofi hann í forgörðum musteris hans.
3 Lov Herren! for Herren er god, lovsyng hans navn! for det er liflig.
Lofið Drottin því að hann er góður, vegsamið hans dýrlega nafn.
4 For Herren har utvalgt sig Jakob, Israel til sin eiendom.
Því að Drottinn hefur kosið Ísrael sér að eignarlýð.
5 Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder.
Ég þekki mikilleik Drottins – að hann er öllum guðum æðri.
6 Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp,
Það sem honum þóknast, það gerir hann á himni, á jörðu og einnig í hafdjúpunum!
7 han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus,
Hann lætur skýin stíga upp af jörðinni og eldinguna leiftra svo að rigni; og vindana lætur hann blása úr forðabúrum sínum.
8 han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe.
Hann laust frumburði Egyptalands, bæði menn og dýr.
9 som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere,
Undur og tákn gerði hann í augsýn Faraó og þjóna hans.
10 han som slo mange hedningefolk og drepte mektige konger,
Fjölmennar þjóðir lagði hann að velli, felldi volduga konunga
11 Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana'ans kongeriker,
– Síhon, Amoríta-konung og Óg, konung í Basan og konunga Kanaanslands
12 og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv.
og gaf Ísrael lönd þeirra til eilífrar eignar.
13 Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt.
Ó, Drottinn, nafn þitt varir að eilífu! Frægð Drottins er kunn frá kynslóð til kynslóðar,
14 For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere.
því að hann réttir hlut þjóðar sinnar og miskunnar þjónum sínum.
15 Hedningenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskers hender.
Heiðingjarnir tilbiðja skurðgoð úr gulli og silfri, handaverk manna
16 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
– mállaus og sjónlaus skurðgoð,
17 de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn.
sem hvorki heyra né draga andann.
18 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
Smiðir þeirra líkjast þeim og þeir sem tilbiðja þau.
19 Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren!
Ísrael, lofa þú Drottin! Æðstuprestar Arons, vegsamið nafn hans,
20 Levis hus, lov Herren! I som frykter Herren, lov Herren!
og einnig þið prestar af Levíætt. Já, lofið nafn hans, öll þið sem treystið honum og óttist hann.
21 Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!
Þið íbúar Jerúsalem, lofið Drottin, hann sem býr í Jerúsalem! Hallelúja!
