Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Nkunga wunyimbudulu mu nzila yikuendila ku nzo Yave. A Yave, tebukila Davidi moyo ayi ziphasi ziandi zioso kamona;
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
wuzenga ndefi kuidi Yave ayi wuvanga lukanu kuidi nkua lulendo wu Yakobi:
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
“Ndilendi kota ko mu nzo ama; voti kuenda va mbukꞌama.
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
Ndilendi vana ko meso mama minsua mu bua ku tulu; zindabu ziama mu laba,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
nate ndimbakula buangu mu diambu di Yave, buangu kivuanda mu diambu di nkua lulendo wu Yakobi.”
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Tuwa tsangu beni ku Efalata, tuwila yawu mu zitsola zi Yali.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Bika tuenda ku buangu kiandi kioki keti vuanda; bika tubuongama va ntuala kima kioki keti tetika malu mandi.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Telama, a Yave, ayi kota ku buangu kiaku kivundila ngeyo va kimosi ayi kesi yi zingolo ziaku.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Bika zinganga ziaku zi Nzambi zivuata busonga; bika banlongo baku bayimbila mu khini.
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
Mu diambu di Davidi kisadi kiaku, kadi loza mutu aku wowo wuvinda mafuta.
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
Yave wuzenga ndefi kuidi Davidi; ndefi yikiedika yoyi kalendi viakisa ko: “wumosi mu nkunꞌaku ndiela tula va kundu kiaku ki Kipfumu.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Enati bana baku bakebidi Nguizani ama ayi zinzengolo ziozi ndiela ku balonga, buna bana bawu bela vuanda va kundu kiaku ki kipfumu.”
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Bila Yave wusobula Sioni; wuzola Sioni ngolo mu ba buangu kiandi kika fueti vuandanga:
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
“Vava vadi buangu kiama kivundila mu zithangu zioso. Vava ndiela tula kundu kiama ki kipfumu bila ndizola vawu.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Ndiela kunsakumuna mu bima biwombo; minsukami miandi, ndiela kuba yukutisa mu bidia.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
Ndiela vuika zinganga ziandi phulusu ayi kadika thangu banlongo bandi bela yimbilanga mu khini.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Vava ndiela vanga phoka yi yunduka mu diambu Davidi ayi kubika muinda mu diambu di mutu ama ndivinda mafuta.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
Ndiela vuika bambeni ziandi tsoni vayi budu ki kipfumu kiela lezamanga. Va mbata ntu andi.”
