Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
«Yuqirigha chiqish naxshisi» I Perwerdigar, Dawut üchün u tartqan barliq jebir-japalarni yad etkeysen;
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
U Perwerdigargha qandaq qesem ichken, Yaquptiki qudret Igisige qandaq wede qilghan: —
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
«Perwerdigargha turar jayni, Yaqupning qudretlik Igisige makanni tapmighuche, Öyümdiki hujrigha kirmeymen, Kariwattiki körpemge chiqmaymen, Közümge uyquni, Qapaqlirimgha mügdeshni bermeymen».
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Mana, biz uning xewirini Efratahda angliduq; Uni ormanliq étizlardin taptuq;
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Uning turar jaylirigha bérip kireyli, Uning textiperi aldida sejde qilayli;
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Ornungdin turghin, i Perwerdigar, Sen qudritingning ipadisi ehde sanduqung bilen, Öz aramgahinggha kirgin!
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Kahinliring heqqaniyliq bilen kiyindürülsun, Mömin bendiliring tentenilik awazni yangratsun!
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
Qulung Dawut üchün, Özüng mesih qilghiningning yüzini yandurmighaysen;
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
Perwerdigar Öz heqiqiti bilen Dawutqa shu qesemni qildi, U uningdin héch yanmaydu: — U: — «Öz pushtingdin chiqqan méwidin birsini textingde olturghuzimen;
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Perzentliring Méning ehdemni, Hem Men ulargha ögitidighan agah-guwahlirimni tutsa, Ularning perzentliri menggüge textingde olturidu» — dégen.
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Chünki Perwerdigar Zionni tallighan; U Öz makani üchün uni xalighan.
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
Mana U: — «Bu menggüge bolidighan aramgahimdur; Mushu yerde turimen; Chünki Men uni xalaymen.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Men uning rizqini intayin zor beriketleymen; Uning yoqsullirini nan bilen qandurimen;
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
Uning kahinlirigha nijatliqni kiygüzimen, Uning mömin bendiliri shadliqtin tentenilik awazni yangritidu.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Men bu yerde Dawutning münggüzini bixlandurimen; Özümning mesih qilghinim üchün yoruq bir chiragh békitkenmen;
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
Uning düshmenlirige shermendilikni kiygüzimen; Emma uning kiygen taji béshida ronaq tapidu» — dédi.
