< Salmenes 132 >
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Cántico gradual. Acuérdate, Yahvé, en favor de David, de toda su solicitud;
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
cómo juró a Yahvé, e hizo al Fuerte de Jacob este voto:
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
“No entraré yo a morar en mi casa, ni subiré al estrado de mi lecho;
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
no concederé sueño a mis ojos ni descanso a mis párpados,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
hasta que halle un sitio para Yahvé, una morada para el Fuerte de Jacob.”
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
He aquí que le oímos mencionar en Efrata, encontrámosle en los campos de Yáar.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Entrábamos en la morada, para postrarnos ante el escabel de sus pies.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Oh Yahvé, sube a tu mansión estable, Tú y el Arca de tu majestad.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Revístanse de justicia tus sacerdotes y tus santos rebosen de exultación.
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
Por amor de David tu siervo no rechaces el rostro de tu ungido.
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
Yahvé juró a David una firme promesa que no retractará: “Vástago de tu raza pondré sobre tu trono.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Si tus hijos guardaren mi alianza, y los mandamientos que Yo les enseñare, también los hijos de ellos se sentarán sobre tu trono perpetuamente.”
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Porque Yahvé escogió a Sión; la ha querido para morada suya:
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
“Este es mi reposo para siempre; aquí habitaré porque la he elegido.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Colmaré su mesa de bendiciones, saciaré de pan a sus pobres.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
A sus sacerdotes los vestiré de salud, y sus santos rebosarán de exultación.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Allí haré reflorecer el cuerno de David, allí preparo una lámpara para mi ungido.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
A sus enemigos vestiré de confusión; mas sobre él refulgirá mi diadema.”