Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
canticum graduum memento Domine David et omnis mansuetudinis eius
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
sicut iuravit Domino votum vovit Deo Iacob
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
si introiero in tabernaculum domus meae si ascendero in lectum strati mei
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
si dedero somnum oculis meis et palpebris meis dormitationem
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
et requiem temporibus meis donec inveniam locum Domino tabernaculum Deo Iacob
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
ecce audivimus eam in Efrata invenimus eam in campis silvae
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
introibimus in tabernacula eius adorabimus in loco ubi steterunt pedes eius
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
surge Domine in requiem tuam tu et arca sanctificationis tuae
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
sacerdotes tui induentur iustitia et sancti tui exultabunt
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
propter David servum tuum non avertas faciem christi tui
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
iuravit Dominus David veritatem et non frustrabit eum de fructu ventris tui ponam super sedem tuam
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
si custodierint filii tui testamentum meum et testimonia mea haec quae docebo eos et filii eorum usque in saeculum sedebunt super sedem tuam
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
quoniam elegit Dominus Sion elegit eam in habitationem sibi
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
haec requies mea in saeculum saeculi hic habitabo quoniam elegi eam
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
viduam eius benedicens benedicam pauperes eius saturabo panibus
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
sacerdotes eius induam salutari et sancti eius exultatione exultabunt
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
illic producam cornu David paravi lucernam christo meo
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
inimicos eius induam confusione super ipsum autem efflorebit sanctificatio mea
