Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Yon chan pou monte vè tanp lan. Sonje, SENYÈ, pou koz David, ak tout soufrans li an,
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
jan li te sèmante a SENYÈ a, e te fè ve a Toupwisan a Jacob la:
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
Anverite, mwen p ap antre lakay mwen, ni kouche sou kabann mwen;
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
mwen p ap kite zye m dòmi, ni pòpyè zye m fèmen,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
jiskaske m jwenn yon kote pou SENYÈ a, yon abitasyon pou Toupwisan a Jacob la.
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Men koute, nou te tande koze sa a nan Éphrata, nou te twouve l nan plèn Jaar a.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Annou antre nan abitasyon Li a. Annou fè adorasyon kote machpye twòn Li an ye a.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Leve, O SENYÈ, vini nan plas repo Ou a, Ou menm avèk lach fòs Ou.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Kite prèt Ou yo abiye nan ladwati, e kite fidèl Ou yo chante ak lajwa.
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
Pou koz David, sèvitè Ou a, pa vire fas kont onksyone Ou a.
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
SENYÈ a te sèmante a David anverite. Sou (sila) Li p ap fè bak: “Nan fwi a kò Ou, mwen va etabli sou twòn Ou.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Si fis ou yo kenbe akò Mwen ak temwayaj ke Mwen va enstwi yo, fis pa yo tou va chita sou twòn Ou an jis pou tout tan.”
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Paske SENYÈ a te chwazi Sion. Li te vle l pou abitasyon Li.
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
“Sa se plas repo Mwen, jis pou tout tan. Isit la Mwen va rete, paske Mwen te vle sa.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Mwen va beni pwovizyon li ak abondans. Mwen va satisfè malere li yo ak pen.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
Anplis, Mwen va abiye prèt li yo ak Sali, e fidèl li yo va chante byen fò ak lajwa.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
La Mwen va koze kòn a David la boujonnen pou l parèt. Mwen te prepare yon lanp pou onksyone pa M nan.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
Lènmi li yo, Mwen va abiye yo ak wont. Men sou li menm, kouwòn li an va briye.”
