Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
The song of greces. Lord, haue thou mynde on Dauid; and of al his myldenesse.
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
As he swoor to the Lord; he made a vowe to God of Jacob.
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
I schal not entre in to the tabernacle of myn hous; Y schal not stie in to the bed of mi restyng.
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
I schal not yyue sleep to myn iyen; and napping to myn iye liddis.
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
And rest to my templis, til Y fynde a place to the Lord; a tabernacle to God of Jacob.
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Lo! we herden that arke of testament in Effrata, `that is, in Silo; we founden it in the feeldis of the wode.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
We schulen entre in to the tabernacle of hym; we schulen worschipe in the place, where hise feet stoden.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Lord, rise thou in to thi reste; thou and the ark of thin halewing.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Thi prestis be clothid with riytfulnesse; and thi seyntis make ful out ioye.
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
For Dauid, thi seruaunt; turne thou not awei the face of thi crist.
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
The Lord swoor treuthe to Dauid, and he schal not make hym veyn; of the fruyt of thi wombe Y schal sette on thi seete.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
If thi sones schulen kepe my testament; and my witnessingis, these whiche Y schal teche hem. And the sones of hem til in to the world; thei schulen sette on thi seete.
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
For the Lord chees Sion; he chees it in to dwelling to hym silf.
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
This is my reste in to the world of world; Y schal dwelle here, for Y chees it.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
I blessynge schal blesse the widewe of it; Y schal fille with looues the pore men of it.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
I schal clothe with heelthe the preestis therof; and the hooli men therof schulen make ful out ioye in ful reioisinge.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Thidir Y schal bringe forth the horn of Dauid; Y made redi a lanterne to my crist.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
I schal clothe hise enemyes with schame; but myn halewing schal floure out on hym.
