Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
A Song of Ascents. Remember, O Yahweh, unto David, all his humiliations!
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
What he Sware to Yahweh, —Vowed to the Mighty One of Jacob:
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
Surely I will not enter the home of my own house, nor ascend my curtained couch;
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
I will not give sleep to mine eyes, nor, to mine eye-lashes, slumber:
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
Until I find a place for Yahweh, habitations for the Mighty One of Jacob.
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Lo! we heard of it at Ephrathah, we found it in the fields of the wood.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
We would enter his habitations, we would bow down at his footstool.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Arise! O Yahweh, unto thy place of rest, Thou, and the ark of thy strength.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Thy priests, let them be clothed with righteousness, Thy men of lovingkindness, let them shout for joy!
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
For the sake of David thy servant, do not turn away the face of thine Anointed One.
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
Yahweh hath sworn unto David, in faithfulness, will he not turn from it, —Of the fruit of thy body, will I seat on thy throne.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
If thy sons keep my covenant, and my testimony which I will teach them, even their sons, unto futurity, shall sit on thy throne.
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
For Yahweh hath chosen Zion, —He hath desired it as a dwelling for himself:
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
This, is my place of rest unto futurity, Here, will I dwell, for I have desired it;
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Her provision, will I abundantly bless, Her needy ones, will I satisfy with bread;
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
And, her priests, will I clothe with salvation, and, her men of lovingkindness, shall, shout aloud, for joy;
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
There, will I cause to bud a horn to David, I have prepared a lamp for mine Anointed One;
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
His enemies, will I clothe with shame, but, upon himself, shall his crown be resplendent.
