Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
A song of ascents. Remember, O Lord, David all his sufferings,
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
the oath that he swore to the Lord, and his vow to the Strong One of Jacob,
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
never to enter his tent, never to lie on his bed,
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
never to give his eyes sleep or his eyelids slumber,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
till he had found a place for the Lord, for the Strong One of Jacob to live in.
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
We heard of it in Ephrathah, in the fields of Jaar we found it.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
We went to the place where he dwelt, we bowed ourselves low at his footstool.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
“Arise, Lord, and enter your resting-place, you and your mighty ark.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Let your priests wear a garment of righteousness, your faithful shout aloud for joy.
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
For the sake of David your servant, do not reject your Anointed.”
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
The Lord swore an oath to David an oath that he will not break; “I will set on your throne a prince of your line.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
If your sons keep my covenant and the statutes I teach them, then their sons, too, forever, will sit on your throne.”
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
For the choice of the Lord is Zion; she is the home of his heart.
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
“This is forever my resting-place, this is the home of my heart.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
I will royally bless her provision, and give bread to her poor in abundance.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
Her priests I will clothe with salvation; her faithful will shout for joy.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
There will I raise up for David a dynasty of power. I have set my anointed a lamp that shall never go out.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
Robes of shame I will put on his foes, but on his head a glittering crown.”
