Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Lord, remember David, and all his afflictions:
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
How he swore unto the LORD, and vowed unto the mighty God of Jacob;
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
Surely I will not come into the tabernacle of my house, nor go up into my bed;
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
I will not give sleep to mine eyes, or slumber to mine eyelids,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
Until I find out a place for the LORD, an habitation for the mighty God of Jacob.
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Lo, we heard of it at Ephratah: we found it in the fields of the wood.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
We will go into his tabernacles: we will worship at his footstool.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Arise, O LORD, into your rest; you, and the ark of your strength.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Let your priests be clothed with righteousness; and let your saints shout for joy.
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
For your servant David's sake turn not away the face of your anointed.
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
The LORD has sworn in truth unto David; he will not turn from it; Of the fruit of your body will I set upon your throne.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
If your children will keep my covenant and my testimony that I shall teach them, their children shall also sit upon your throne for evermore.
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
For the LORD has chosen Zion; he has desired it for his habitation.
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
This is my rest for ever: here will I dwell; for I have desired it.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
I will abundantly bless her provision: I will satisfy her poor with bread.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
I will also clothe her priests with salvation: and her saints shall shout aloud for joy.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
There will I make the horn of David to bud: I have ordained a lamp for mine anointed.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
His enemies will I clothe with shame: but upon himself shall his crown flourish.
