Salmenes 132

1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

A Song of Ascents. LORD, remember unto David all his affliction;

2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:

How he swore unto the LORD, and vowed unto the Mighty One of Jacob:

3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,

'Surely I will not come into the tent of my house, nor go up into the bed that is spread for me;

4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,

I will not give sleep to mine eyes, nor slumber to mine eyelids;

5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!

Until I find out a place for the LORD, a dwelling-place for the Mighty One of Jacob.'

6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.

Lo, we heard of it as being in Ephrath; we found it in the field of the wood.

7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.

Let us go into His dwelling-place; let us worship at His footstool.

8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

Arise, O LORD, unto Thy resting-place; Thou, and the ark of Thy strength.

9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!

Let Thy priests be clothed with righteousness; and let Thy saints shout for joy.

10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!

For Thy servant David's sake turn not away the face of Thine anointed.

11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

The LORD swore unto David in truth; He will not turn back from it: 'Of the fruit of thy body will I set upon thy throne.

12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.

If thy children keep My covenant and My testimony that I shall teach them, their children also for ever shall sit upon thy throne.'

13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

For the LORD hath chosen Zion; He hath desired it for His habitation:

14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.

'This is My resting-place for ever; here will I dwell; for I have desired it.

15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,

I will abundantly bless her provision; I will give her needy bread in plenty.

16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.

Her priests also will I clothe with salvation; and her saints shall shout aloud for joy.

17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.

There will I make a horn to shoot up unto David, there have I ordered a lamp for Mine anointed.

18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.

His enemies will I clothe with shame; but upon himself shall his crown shine.'