Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
O Lord, remember David, and all his meekness.
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
How he swore to the Lord, he vowed a vow to the God of Jacob:
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
If I shall enter into the tabernacle of my house: if I shall go up into the bed wherein I lie:
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
If I shall give sleep to my eyes, or slumber to my eyelids,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
Or rest to my temples: until I find out a place for the Lord, a tabernacle for the God of Jacob.
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Behold we have heard of it in Ephrata: we have found it in the fields of the wood.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
We will go into his tabernacle: We will adore in the place where his feet stood.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Arise, O Lord, into thy resting place: thou and the ark, which thou hast sanctified.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Let thy priests be clothed with justice: and let thy saints rejoice.
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
For thy servant David’s sake, turn not away the face of thy anointed.
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
The Lord hath sworn truth to David, and he will not make it void: of the fruit of thy womb I will set upon thy throne.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
If thy children will keep thy covenant, and these my testimonies which I shall teach them: Their children also for evermore shall sit upon thy throne.
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
For the Lord hath chosen Sion: he hath chosen it for his dwelling.
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
This is my rest for ever and ever: here will I dwell, for I have chosen it.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Blessing, I will bless her widow: I will satisfy her poor with bread.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
I will clothe her priests with salvation: and her saints shall rejoice with exceeding great joy.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
There will I bring forth a horn to David: I have prepared a lamp for my anointed.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
His enemies I will clothe with confusion: but upon him will my sanctification flourish.
