Salmenes 131

1 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.

«Yuqirigha chiqish naxshisi»; Dawut yazghan küy: — I Perwerdigar, könglüm tekebbur emes, Nezirimmu üstün emes; Men chong ishlar bilenmu, Yaki chamim yetmeydighan karamet ishlar bilenmu meshghul bolmaymen;

2 Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.

Berheq, anisining quchiqida yatqan emchektin ayrilghan balidek, Öz jénimni bésiwélip tinchlandurdum; Könglüm ichimde emchektin ayrilghan balidektur.

3 Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!

Israil Perwerdigargha ümid baghlisun; Hazirdin bashlap, ebedil’ebedgiche!