Salmenes 130

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

«Yuⱪiriƣa qiⱪix nahxisi» Qongⱪur yǝrlǝrdin Sanga pǝryad kɵtürimǝn, i Pǝrwǝrdigar;

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

I Rǝb, awazimni angliƣaysǝn; Ⱪulaⱪliringni yelinix sadayimƣa salƣaysǝn;

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Əgǝr Sǝn Yaⱨ, ⱪǝbiⱨliklǝrni sürüxtürüp sanisang, Əmdi Rǝb, kim tik turalaydu?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Biraⱪ Sǝndǝ mǝƣpirǝt-kǝqürüm bardur; Xunga Sǝndin ǝyminixkǝ bolidu.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Pǝrwǝrdigarni kütüwatimǝn; Jenim kütüwatidu; Uning sɵzigǝ ümid baƣlidim.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Tün jesǝkqilirining sǝⱨǝrgǝ bolƣan tǝxnasidin artuⱪ, Bǝrⱨǝⱪ, tün jesǝkqilirining sǝⱨǝrgǝ bolƣan tǝxnasidin artuⱪ, Jenim Rǝbkǝ tǝxna bolup kütmǝktǝ.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

I Israil, Pǝrwǝrdigarƣa ümid baƣlanglar; Qünki Pǝrwǝrdigarda ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbǝt bardur; Uningda zor nijatliⱪlarmu bar;

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

U Israilni barliⱪ ⱪǝbiⱨlikliridin bǝdǝl tɵlǝp ⱪutⱪuzidu.