< Salmenes 130 >
1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Un cántico para los peregrinos que van a Jerusalén. Señor, clamo a ti desde lo más profundo de mi dolor.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Por favor escucha mi llanto, presta atención a lo que pido.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
Señor, si guardaras una lista de nuestros pecados, ¿Quién podría escapar de ser condenado?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Pero tú eres un Dios perdonador y por eso debes ser respetado.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
Yo espero en el Señor, espero ansiosamente, porque confío en su palabra.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
Anhelo que el Señor vuelva, más que los vigilantes añorando el amanecer.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Israel, deposita tus esperanzas en el Señor, porque el Señor nos ama con su inmenso amor, y su salvación no conoce límites.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
Él redimirá a Israel de todos sus pecados.