< Salmenes 130 >

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Cântico dos degraus: Das profundezas clamo a ti, SENHOR.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Ouve, Senhor, a minha voz; sejam teus ouvidos atentos à voz de minhas súplicas.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
Se tu, SENHOR, considerares todas as perversidades, quem resistirá, Senhor?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Mas contigo está o perdão, para que tu sejas temido.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
Mantenho esperança no SENHOR, a minha alma espera; e persisto em sua palavra.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
Minha alma [espera ansiosamente] pelo Senhor, mais que os guardas [esperam] pela manhã, [mais] que os vigilantes pelo alvorecer.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Espere, Israel, pelo SENHOR; porque com o SENHOR há bondade, e com ele muito resgate.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
E ele resgatará Israel de todas as suas perversidades.

< Salmenes 130 >