< Salmenes 130 >
1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Das profundezas a ti clamo, ó Senhor.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Senhor, escuta a minha voz: sejam os teus ouvidos attentos á voz das minhas supplicas.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
Se tu, Senhor, observares as iniquidades, Senhor, quem subsistirá?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Porém comtigo está o perdão, para que sejas temido.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
Aguardo ao Senhor; a minha alma o aguarda, e espero na sua palavra.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
A minha alma aguarda ao Senhor, mais do que os guardas pela manhã, mais do que aquelles que vigiam pela manhã.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Espere Israel no Senhor, porque no Senhor ha misericordia, e n'elle ha abundante redempção.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
E elle remirá a Israel de todas as suas iniquidades.