< Salmenes 130 >
1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Oluyimba nga balinnya amadaala. Ayi Mukama, nkukaabira nga nsobeddwa nnyo.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Ayi Mukama, wulira eddoboozi lyange; otege amatu go eri eddoboozi ly’okwegayirira kwange.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
Ayi Mukama, singa otubalira obutali butuukirivu bwaffe, ani eyandiyimiridde mu maaso go?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Naye osonyiwa; noolwekyo ossibwamu ekitiibwa.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
Nnindirira Mukama, emmeeme yange erindirira era essuubi lyange liri mu kigambo kye.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
Emmeeme yange erindirira Mukama; mmulindirira okusinga ng’abakuumi bwe balindirira obudde okukya; okusingira ddala ng’abakuumi bwe balindirira obudde okukya.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Ayi Isirayiri, weesigenga Mukama, kubanga Mukama y’alina okwagala okutaggwaawo; era y’alina okununula okutuukiridde.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
Mukama y’alinunula Isirayiri n’amuggya mu byonoono bye byonna.