< Salmenes 130 >

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Svētku dziesma. No dziļumiem es Tevi piesaucu, Kungs.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Ak Kungs, klausi manu balsi, lai Tavas ausis uzmana uz manas sirds lūgšanas balsi.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
Ja Tu, Kungs, gribi noziegumus pielīdzināt, - ak Kungs, kas pastāvēs?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Bet pie Tevis ir piedošana, lai Tevi bīstas.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
Es gaidu uz To Kungu, mana dvēsele gaida, un es ceru uz Viņa vārdu.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
Mana dvēsele gaida uz To Kungu vairāk nekā uz rīta gaismu sargi, kas rītu gaida.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Israēls lai cerē uz To Kungu, jo pie Tā Kunga ir žēlastība un daudz pestīšanas pie Viņa.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
Un Viņš atpestīs Israēli no visiem viņa noziegumiem.

< Salmenes 130 >