< Salmenes 130 >
1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
(성전에 올라가는 노래) 여호와여, 내가 깊은 데서 주께 부르짖었나이다
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
주여, 내 소리를 들으시며 나의 간구하는 소리에 귀를 기울이소서
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
여호와여, 주께서 죄악을 감찰하실진대 주여, 누가 서리이까
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
그러나 사유하심이 주께 있음은 주를 경외케 하심이니이다
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
나 곧 내 영혼이 여호와를 기다리며 내가 그 말씀을 바라는도다
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
파숫군이 아침을 기다림보다 내 영혼이 주를 더 기다리나니 참으로 파숫군의 아침을 기다림보다 더하도다
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
이스라엘아 여호와를 바랄지어다! 여호와께는 인자하심과 풍성한 구속이 있음이라
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
저가 이스라엘을 그 모든 죄악에서 구속하시리로다