< Salmenes 130 >
1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
“A song of the degrees.” Out of the depths have I called thee, O Lord.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Lord, listen to my voice: let thy ears be attentive to the voice of my supplications.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
If thou, Lord, shouldst treasure up iniquities, O Lord, who would be able to stand?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
But with thee there is forgiveness, in order that thou mayest be feared.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
I hope for the Lord, my soul doth hope, and for his word do I wait.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
My soul [waiteth] for the Lord, more than they that watch for the morning expect the morning.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Let Israel wait for the Lord; for with the Lord there is kindness, and with him is redemption in abundance;
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
And he wilt surely redeem Israel from all his iniquities.