< Salmenes 130 >
1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
OUT of the depths have I cried unto thee, O Lord.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Lord, hear my voice: let thine ears be attentive to the voice of my supplications.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
If thou, Lord, shouldest mark iniquities, O Lord, who shall stand?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
I wait for the Lord, my soul doth wait, and in his word do I hope.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
My soul waiteth for the Lord more than they that watch for the morning: I say, more than they that watch for the morning.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Let Israel hope in the Lord: for with the Lord there is mercy, and with him is plenteous redemption.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
And he shall redeem Israel from all his iniquities.