< Salmenes 130 >
1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
A Song of Ascents. Out of the depths have I called Thee, O LORD.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Lord, hearken unto my voice; let Thine ears be attentive to the voice of my supplications.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
If Thou, LORD, shouldest mark iniquities, O Lord, who could stand?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
For with Thee there is forgiveness, that Thou mayest be feared.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
I wait for the LORD, my soul doth wait, and in His word do I hope.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
My soul waiteth for the Lord, more than watchmen for the morning; yea, more than watchmen for the morning.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
O Israel, hope in the LORD; for with the LORD there is mercy, and with Him is plenteous redemption.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
And He will redeem Israel from all his iniquities.