< Salmenes 130 >

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
A song of degrees. Out of the deepe places haue I called vnto thee, O Lord.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Lord, heare my voyce: let thine eares attend to the voyce of my prayers.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
If thou, O Lord, straightly markest iniquities, O Lord, who shall stand?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
But mercie is with thee, that thou mayest be feared.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
I haue waited on the Lord: my soule hath waited, and I haue trusted in his worde.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
My soule waiteth on the Lord more then the morning watch watcheth for the morning.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Let Israel waite on the Lord: for with the Lord is mercie, and with him is great redemption.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
And he shall redeeme Israel from all his iniquities.

< Salmenes 130 >