< Salmenes 130 >
1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
A song for pilgrims going up to Jerusalem. Lord, I cry out to you from the depths of my pain.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Please listen to my cry, and pay attention to what I'm asking.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
Lord, if you kept a list of sins, who could escape being condemned?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
But you are forgiving so that we might respect you.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
I'm waiting for the Lord, longingly waiting, for I trust in his word.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
I long for the Lord to come, more than watchmen longing for the dawn to come, more than watchmen longing for the dawn to come.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Israel, put your hope in the Lord, for the Lord loves us with a trustworthy love and his salvation knows no limits.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
He will save Israel from every sin.